I wait I wait but Kate's so late

Ganske ofte kommer man hjem litt full og ganske trøtt, og da kan man enten legge seg eller logge på face for å sjekke om han søte er online og vente på at han skal begynne å chatte. Mens man venter kan man se og høre wait wait I wait for Kate. Perfekt for stunder man egentlig burde sove.



Forøvrig:

• C-sel, konserten var fin.
• Kari er jeg er blitt bestevenner. Ikke gråt, Tilla, du finner sikkert noen nye:):)
• Faen for en streiting! Han nekter å innlede chatsamtale.
  

Men det gikk bra til slutt!

I dag var jeg i dårlig lune på jobb. Jeg var i en rotten sinnsstemning fra morgenen av, og det hele toppet seg da det viste seg at noen hadde _kastet_ jobbfleecejakken min fordi jeg hadde kommet til å glemme den på feil sted. Jeg forhørte meg, men fant ingen som hadde lyst til å bestille meg en ny. Jeg ble oppfarende og kom med (tomme) trusler om å si opp eller knuse noe, før jeg roet meg ned til passiv-snurt. Og til hvilken respons! En av mine overordnede syntes så synd på meg at han stakk til meg en stor, blå trøstepremie ved arbeisdagens slutt:


Mon tro hva den inneholder!


Fire pakker kjeks + små melkekopper! Perfekt til en dag i parken! Det er nesten skremmende hvor lett min kjærlighet lar seg kjøpe. (Selv om jeg fortsatt _fryser_.)

Si meg så, hva vil du mere?

Også jeg som var annerledes og misforstått! Jeg tar meg stadig i å bli tatt på kornet. 21 år er for mye. Skulle man bli noe skulle man ha blitt det allerede. Man kan strengt tatt ikke kalles talent lenger. Min mor forteller meg at det nok vil bli vanskeligere å imponere fremover, og jeg har i det små begynt å samle på kloke mennesker som ikke har fått til så mye. Jeg vet ikke hvor jeg skal i verden, bortsett fra ca helst framover.

Men herregud, det er ikke 2006. Jeg liker mennesker, jeg bor ikke i feil by, syns ikke jeg er styggest i verden (mer penest i verden, egentlig), og jeg har kjøpt nye solbriller til geburtsdagen. Kake, dikt og tegninger har jeg også fått. Du og du!

(tegning by Daniel)

Blip-båt og gud hvor det går godt, vi har hva vi skal ha, av både stort og smått.

MEG SOM MONGER PÅ CAM

Alle er blitt så flinke til å oppdatere! Jeg blir jealouxx og kommentarsyk. Derfor (og siden man tydeligvis ikke trenger å poste mer enn noen bilder eller en video for å kunne kalle seg vlogger i vår tid) får dere, voilà, pausefisk.

Bror, pus og jeg monger på webcam.




I morgen reiser jeg til Trondheim.